Mange har hørt om Stonehenge, det berømte fortidminne i England fra ca. år 1500 f.Kr, som man mener har fått sin spesielle utforming for bl.a. å kunne brukes som et ’astronomisk urverk’. Lignende steinsettinger i mindre format er kjent så langt tilbake som år 5000 f.Kr. og finnes spredt rundt i hele Europa. Utforming og plassering vitner ofte om stor innsikt i astronomi, geometri og trigonometri. Noen omtaler dette som den megalittiske kultur, men man vet ikke stort om deres språk, religion, skikker eller myter. Ordet ’megalitt’  kommer fra gresk (stor stein) og brukes om slike udekorerte forhistoriske steiner som kan veie opptil 160 tonn !

Steiner plassert slik at de danner huler eller hulrom eller som steinplater er det rimelig å tro kan være brukt som gravkammer, men for de steinene som står rett opp i lufta finnes det mange teorier. Ofte er slike steiner plassert slik i forhold til sola at ved vintersolverv og sommersolverv vil solstrålene lyse på spesielle plasser. F.eks. kan solen ved vintersolverv (solsnudagen) lyse opp inngangen til en (grav)haug slik at det innerste kammer opplyses. Sola ”smelter sammen” med det ”indre av jorda” og våren (”nytt liv”) oppstår. Dette kan være et uttrykk for den religion eller tenkemåte som den gang rådet, og i slike sammenhenger finnes ofte inskripsjoner i form av spiraler eller bølger som kan symbolisere naturens og livets sykliske gang. Også månens eller spesielle stjerners gang over himmelen kan kobles til disse steinene.

På hjemstedet mitt som er Hadseløya i Veterålen er det et "Stjernemonument" i kulturminneparken på Hadsel kirkested som består av en oppreist stein ca. 1.5 m høy. Ut fra steinen er det i bakken markert vha en steinsetting en 3 takket stjerne med ca. 8 m lange stråler. Dette er den største utgaven av et slikt stjernemonument man kjenner i Norge. Ved utgravingen fant man beinrester av dyr (offergaver?) og bålrester som gjorde at man kan datere formasjonen til jernalderen ca. år 500 f.Kr.

En høstdag sist i november for noen år siden opplevde jeg på en av de siste dagene soløyet viste seg at midt på dagen var det "bare" denne steinen som sola skinte på . Dette sollyset ga "frysninger på ryggen" når jeg tenkte tanken at nå opplevde jeg kanskje et 2500 år gammelt astronomisk instrument.

Plasseringen er slik at Falkfjordskaret ligger nokså nøyaktig i sør med Nissvasstinden som en karakteristisk pigg. Dette skaret er det punktet på Hadsel hvor soløyet kan sees helt til 22 november  og hvor soløyet kommer tilbake 18  januar. Som det fremgår av bildene er stjernebautaen plassert slik at det er det punktet i landskapet som mottar de siste og første stråler hvert år når sola står på det høyeste rett sør. Kanskje har dette også vært en årsak til at kirkestedet Hadsel også i førkristen tid har hatt en spesiell religiøs betydning - f.eks. i forbindelse med tilbedelse av sola? I kulturminneparken er det flere tufter av store skipsnaust og gravhauger.

Til syvende og sist er det likevel begrenset hva arkeologiske teorier og undersøkelser kan bringe klarhet i. I en viss forstand kan den intuitive fabuleringen og undringen omkring slike steder gi en verdifull føling av naturens sykluser, menneskehetens utvikling og sammenheng og livets vesen – uten røtter kan vi ikke vokse!