Den 15. april skulle Månen, Merkur og Venus stå på linje ved siden av hverandre, omtrent slik som juksebildet her viser, på vesthimmelen etter solnedgang. Kanskje vil vulkanasken fra Island legge en demper på sikten, men hvordan ble det?

Jeg var på Solobs og hørte på et meget godt og pedagogisk foredrag av Frode Hansen fra Astrofysisk, og da det var ferdig tok jeg en titt på himmelen, men syns ikke det så særlig lyst ut for å observere våre tre nermeste himmellegemer, så jeg dro like gidt hjem etter en kaffe med vafler og sjokoladekake.

Vel hjemme, derimot, så jeg at det klarnet opp i vest etterhvert som det ble mørkere, men fra huset  mitt kunne jeg bare se Venus tindre mellom tretoppene. Jeg fikk på meg en jakke og løp avgårde med kamera for å finne et høyere punkt. Et stykke opp i veien så jeg månesigden, nesten liggende, og begynte å lete febrilsk etter noe å sette mitt lille kamerastativ på.

Et par mislykkede forsøk førte meg tilslutt ut på et jorde, hvor det var en stabel med murstein i utkanten. Jeg klarte ikke å se Merkur, for det var enda ganske lys himmel, men jeg fikk knipset en serie med bilder hvor jeg hadde både Månen og Venus i feltet, og jeg visste at Merkur også burde vises, for den var jo der en plass imellom.

Her kan du se månesigden på veg ned mellom grantoppene nede til høyre, Venus øverst til venstre og Merkur iferd med å forsvinne bak en kvist (forstørret i "lupen").

Nedenfor er kartet fra CyberSky.