Velkommen til HAFsidene

November 2017
M T O T F L S
30 31 1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 1 2 3

På kalenderen

Ingen hendelser

Besøkteller

mod_vvisit_countermod_vvisit_countermod_vvisit_countermod_vvisit_countermod_vvisit_countermod_vvisit_counter
mod_vvisit_counterI dag155
mod_vvisit_counterI går160
mod_vvisit_counterDenne uke1473
mod_vvisit_counterSiste uke712
mod_vvisit_counterDenne måned2185
mod_vvisit_counterSiste måned7228
mod_vvisit_counterAlle dager407723
Antall besøk på HAF-sidene etter 10. september 2009.

Nytt i gjesteboka

Jan
Ønsker dere en god jul!
tirsdag 11. desember 2012
Egil Bye
Halloen,
Det er masse informasjon for nysgjerrige her - med eller uten måne....
Finnes det noe kalender/oversikt om måne opp ned på samme måte som døgn/klokkeslett for soloppgang/solnedgang?

Egil
fredag 16. november 2012
Lasse Myrdal
Hallo
Hyggelig å se at det er en slik forening på Hadeland.
Jeg studerer månen på kvelden og sola på dagtid.
Har en 4" Apo refractor og bor på Gran.
mandag 10. september 2012
Alexander Korsmo
Hei.
Tenkte jeg skulle legge inn noe her siden jeg ikke finner noen meldingstelefon. Torsdag 01.03.12 ca. kl 20.30 observerte jeg fra trappa mi i Bjoneroa en kraftig grønn lysbane med et rødt senter retning øst-vest. Denne delte seg opp i tre mindre deler etter 2
sekunder og ble mørk.

Etter en tid så hørte jeg et "kraftig" drønn. ...
torsdag 01. mars 2012
Lars-Erik
Flott side, bittelitt vanskelig å navigere, men ikke umulig.

Er snart til å sette meg på vei og se på mitt første observatorium 8)
fredag 18. november 2011
Månen fra Sydpolen og Nordpolen samtidig?
Skrevet av Inge Lars Birkeli   
onsdag 14. januar 2009 15:50

 

På NAS-mailen ble det stilt spørsmålet om man kan se Månen på Nordpolen og Sydpolen samtidig noen gang.

For å finne ut av dette brukte jeg mitt stjerneprogram CyberSky, hvor jeg plasserte meg først på Nordpolen, forandret tiden til jeg hadde månesenteret i horisonten, flyttet meg så til Sydpolen.

Månen fra Nord- og Syd-polene

Bildet fra Sydpolen har jeg snudd opp ned og speilvendt og lagt over bildet fra Nordpolen med Månesentrene på samme punkt, og fått det bildet du ser her.

Følgende data fra CyberSky:

  • Dato er (tilfeldigvis) 6/12 1955.
  • Klokken er 14:21 UT.
  • Månens vinkeldiameter: 31,1' (bueminutter).
  • Månens avstand fra Jorda: 382.288km.
  • 62 Leo vises 41' 47" over horisonten på Nordpolen.
  • 62 Leo vises 16' 34" over horisonten på Sydpolen.
  • Månesenteret vises i horisonten på Nordpolen.
  • Månesenteret ligger (tilsynelatende?) 37' 36" under horisonten på Sydpolen.

Hva ser vi på bildet?

Månen står i stjernebildet Leo og stjernen som er merket 62 er da Flamsteed nr. 62, Leonis, eller bare 62 Leo.

En stjerne er for det første så langt unna sammenlignet med Månens avstand at det kan regnes som uendelig, og dermed er vinkelen mellom stjernen og polpunktene lik null. For det andre er diameteren på stjernen så mye større enn både Månen og Jorda at selv uten avbøyning i atmosfæren ville man teoretisk kunne se stjernen fra begge polene hvis den sto akkurat i horisonten.

Her ser vi imidlertid at 62 Leo står 41' over horisonten i nord, men også 16' over i sør, tilsammen tilsynelatende 59' fra hverandre. Dette kan bare skyldes beregnet avbøyning (lysbrytning eller refraksjon) i CyberSky, og må være 59'/2, eller knapt 30' på hvert sted.

Antar vi at Månen også blir gitt samme avbøyning, betyr det at den egentlig er under horisonten både i nord og sør, senteret 30' under på Nordpolen og 1° 7' under (opp på bildet) på Sydpolen.

Når vi vet at Jordens diameter mellom polene er 12750km og Månens er 3474km, altså i forhold 3,7:1, betyr det at gapet mellom siktelinjene er 12750 også ved Månen (to parallelle linjer), et vinkelgap på vel 114', eller 1,9° (1° 54') ved Månens posisjon. Trekker vi fra sammenlagt avbøyning 58' og Månens diameter 30' får vi igjen et område på 114'-59'-30'=25' Månen må vandre fra randen forsvant i Nord til den blir synlig i sør.

Sagt med andre ord: Jorda, mellom horisonten i nord og sør, skjuler muligheten til å se Månen samtidig både i nord og sør, selv med den avbøyningen vi normalt har. Altså går det en stund fra øvre kant av Månen forsvinner i nord til nedre kant (som blir øvre der nede) blir synlig i sør, omtrent like lang tid som det gikk fra månen berørte horisonten til den forsvant på Nordpolen.

Dette kommer fint frem på bildet, ved at det er vel én Månediameter mellom måneranden og horisonten på Sydpolen, så når den har flyttet seg ytterligere 1/2 månediameter, ca. 15', blir det 37'-15'=22', ikke så langt fra 25'.

I tilfellet vårt, med CyberSky, vil det ta 1 time og 11 minutter fra Månen forsvinner i Nord til den kommer frem i sør.

Hva virkeligheten gjør med dette fenomenet er en helt annen historie. CyberSky tar neppe høyde for trykk og temperatur, som kan forandre lysbrytningen, og stor forskjell mellom luftsjikt kan lage luftspeilinger eller hildring, som kan løfte enda mer, så kanskje i ekstreme tilfeller vil det likevel være mulig å se litt av Månen på begge polene samtidig.

I en av de siste bidrag til tråden "Månen sett fra  nord  og sør" på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen gjør Birger Andresen rede for noen av disse omstendighetene, men han er også usikker på resultatet.

Hva med tilsvarende situasjon for Sola?

Hvis det var Sola som gikk ned på Nordpolen, så ville det forresten være ved høstjevndøgn, men ville den vises på begge polene samtidig?

Det gapet fra polavstanden på vel tre månediametere er det samme på Sola, også helt ute til 62 Leo, teoretisk, men Sola er 100 ganger større enn Jorda, så der blir det bare 1% av soldiameteren. Altså, selv om vi ikke hadde avbøyning ville vi ha sett den øverste halvdelen av Sola på Nordpolen og den nedre på Sydpolen, minus ei smal stripe på midten, samtidig.Sol Måne og Jord i perspektiv

Imidlertid har vi avbøyningen på nesten 30' begge stedene, som betyr at solsenteret står nesten 30' over horisonten samtidig i nord og sør. Når solranden forsvinner på Nordpolen vil den allerede ha vært mer enn to døgn oppe på Sydpolen. Ved vårjevndøgn gjentar det samme seg, men i motsatt rekkefølge.

Hva mer kan vi få ut av bildet vårt?

Hvis vi tenker oss at det bildet CyberSky lager hadde vært fra virkelige observasjoner, altså at vi kunne ha observert Månen og 62 Leo samtidig fra to observasjonspunkter med samme avstand som polene, og oppdaget at Månen står 0,68° under stjerna sett fra Nordpolen, men 0,9° på andre siden av samme stjerne fra Sydpolen, at Månen altså  har flyttet seg 1,6° mellom de to observasjonspunktene. Hva kan vi slutte av det?

Dette kalles parallakse og er den vanligste metoden til å måle kortere (innen vår galakse) avstander i universet, men også en eldgammel metode for å anslå avstander på Jorda.

Med kun disse vinkelmålene vi har, samt kunnskapen om at Jorda har en diameter på ca. 13.000km, vil vi være i stand til å beregne avstanden til Månen, og dermed også diameteren. Ved å anta at Månen og 62 Leo har samme atmosfærisk avbøyning, og likt på begge polene, gir trigonometriske beregninger en avstand til Månen på 460.000km, og en månediameter på vel 4100km, som begge er bare 20% for mye.

 

 
www.bursaescorpartner.biz bursa escort escort bursa